Bodtip

Alt du trenger å vite om betakaroten. 

Betakaroten er et provitamin A og et fargestoff som gir matvarer som gulrøtter og søtpotet deres karakteristiske oransje farge. Dette stoffet har oppnådd stor popularitet som kosttilskudd, og er forbundet med forbedret hudhelse og dypere brunfarge. I denne artikkelen skal vi undersøke hva betakaroten er og sikkerhet ved inntak. Med vitenskapelig innsikt skal vi besvare vanlige spørsmål og avsløre myter. Blir man brun eller oransje av betakaroten? Svaret får du i artikkelen.

Hva er betakaroten?

Betakaroten er et organisk molekyl som finnes i planter og alger, og har flere viktige egenskaper for kroppen. Den har forskjellige bruksområder innenfor blant annet kosmetikk, kosttilskudd, fargestoff i mat og farmasøytisk industri. Betakaroten er en forløper til vitamin A, altså et provitamin, noe som betyr at kroppen konverterer betakroten til vitamin A etter behov. I dag forbinder vi gjerne betakaroten som et fargestoff som gir gulrøtter og søtpoteter den oransje fargen. Betakaroten er også et kraftig anitoksidant og spiller derfor en viktig rolle i bekjempelsen av frie radikaler, styrket immunforsvar, forbedret øye-helse, og fremmer hudens helse ved å bidra til vedlikehold og reparasjon.

Blir man brun av betakaroten?

Nei, betakaroten gjør deg ikke brun. Betakaroten kan bidra til å gi huden en gylden glød, men det er ikke fordi den øker melaninproduksjonen. Det farger derimot huden ved å deponere oransje pigment i hudens fettlag, noe som kan gi en varmere hudtone. Effekten varierer fra person til person basert på mange faktorer, inkludert mengden betakaroten som inntas og hudens naturlige farge.

Kan man bli gul eller oransje av betakaroten?

Ja, du kan bli gul eller oransje av betakaroten. Dersom du inntar en overdrevet mengde av betakaroten over lengre tid, så kan det føre til en tilstand kalt karotenemi. Tilstanden karotenemi gir huden en gul-oransje fargetone, spesielt på håndflatene og fotsålene. Dette skyldes at overskuddet av betakaroten lagres i fettlaget under huden. 

Karotenemi i seg selv er ikke farlig og anses som en harmløs tilstand (Erlandsen, 2022). Tilstanden karotenemi er reversibel, og hudfargen normaliseres etter 2-6 uker ved diettendringer (Mjelle & Reigstad, 2020).

Er betakaroten trygt?

Betakaroten er generelt trygt for de fleste når det inntas i moderate mengder, enten gjennom mat eller som tilskudd. Imidlertid kan høye doser, spesielt hos røykere, være assosiert med en økt risiko for visse helseproblemer som lungekreft.

Betakaroten og dosering

I Norge anbefaler Mattilsynet 4 milligram maksimumsinnhold per døgndose for betakaroten gitt som kosttilskudd. Denne øvrige grensen stammer fra en risikovurdering av betakaroten i kosttilskudd utført av Vitenskapskomiteen for mattrygghet, på oppdrag for Mattilsynet i 2014 (Vitenskapskomiteen for mat og miljø, 2015).

Til kommersielt bruk i kosttilskudd, har ikke betakaroten et lovbestemt maksimuminnhold per anbefalt døgndose. Vitamin A i formen retinol, har heller ikke et lovbestemt maksimuminnhold (Norsk helse- og omsorgsdepartement, 2004/2023). Vitenskapskomiteen for mat og miljø, hevder derimot at den tillate maksimumsgrensen for vitamin A i kosttilskudd er 1500 mikrogram per daglig dose (Vitenskapskomiteen for mat og miljø, 2013).

Den øvre grensen for inntak og toksisitet for vitamin A følge norsk legemiddelhåndbok så betraktes følgende doseringer for vitamin A som toksisk:
-Inntak av mer enn 3 mg per dag kan medføre risiko for fosterskader.
- Et daglig inntak på mellom 30 til 150 mg over lengre tid (måneder) kan forårsake symptomer som anoreksi, irritabilitet, hudforandringer, kløe, håravfall, og leverforstørrelse.
-Et akutt inntak mellom 100 til 600 mg kan forårsake intrakraniell trykkstigning (norsk legemiddelhåndbok, u.å).

Betakaroten i mat

I vårt daglige kosthold er retinol og karotenoider, som betakaroten, de fremste variantene av vitamin A. Mens retinol primært er å finne i matvarer av animalsk opprinnelse som meieriprodukter, egg og lever, kommer karotenoidene fra plantebaserte kilder. Disse inkluderer fargerike frukter og grønnsaker, som gulrøtter og søtpoteter, som kroppen vår kan omdanne til vitamin A etter behov. En gulrot inneholder omtrent ti milligram betakaroten per 100 gram (Egeland, 2005-2007). Her er noen av de beste kildene til betakaroten:

-Gulrøtter: En av de mest kjente kildene til betakaroten, gulrøtter kan spises rå, kokt, stuet, eller i juiceform.
-Søtpoteter: Inneholder en høy mengde betakaroten, og de er også rike på fiber og vitamin C.
-Grønnkål: Denne mørkegrønne bladgrønnsaken er ikke bare høy i betakaroten, men også pakket med andre vitaminer og mineraler.
-Spinat: Spinat er en allsidig grønnsak som lett kan integreres i salater, smoothies og varme retter.
-Paprika: Spesielt den røde varianten inneholder høye nivåer av betakaroten, samt vitamin C.
-Kantalupmeloner: Disse søte melonene er en forfriskende kilde til betakaroten og andre karotenoider.
-Mangofrukt: Mango er ikke bare velsmakende, men også en rik kilde til betakaroten.
-Aprikoser: Friske eller tørkede aprikoser er en søt snack som gir en god mengde av dette viktige karotenoidet

Karotenoider og retinol

Retinol og betakaroten har forskjellig biotilgjengelighet. Retinol, som er den aktive formen av vitamin A, finnes i animalske matkilder og kan brukes direkte av kroppen. Betakaroten er en provitamin A-karotenoid som finnes i plantebaserte matvarer og må først omdannes til retinol i kroppen før det kan brukes.

Når det gjelder inntak av betakaroten, bør man forstå omregningen til vitamin A da dette kan ha påvirkning på helsen. Omregningsfaktoren fra betakaroten til vitamin A varierer avhengig av flere faktorer, inkludert individets helse, kosthold, og hvor mye betakaroten som tas inn gjennom kosttilskudd kontra mat. Generelt anses det at betakaroten omdannes til vitamin A med en omregningsrate på 12:1 for betakaroten i mat (12 µg betakaroten gir 1 µg retinolaktivitetsekvivalenter, RE), og 2:1 for betakaroten fra tilskudd (2 µg betakaroten gir 1 µg RE). Det er antatt at betakaroten i kosttilskudd er mer biotilgjengelig enn betakaroten fra matvarer, spesielt når det tas med fett for å forbedre absorpsjonen.

Hvis vi tar utgangspunkt i omregningsfaktoren for betakaroten fra tilskudd, vil 20 mg (20.000 µg) betakaroten potensielt kunne omdannes til ca. 10.000 µg (10 mg) vitamin A, gitt ideelle forhold for konvertering og absorpsjon. Merk at denne konverteringsraten kan variere, og at dette kun er et eksempel. Effekten vil variere fra person til person basert på flere faktorer som genetikk og helsetilstand.

Det er viktig å merke seg at kroppen kun omdanner mengden betakaroten den trenger til vitamin A, og overskuddet lagres vanligvis i fettvev og lever til det trengs. Dermed vil ikke all betakaroten du inntar nødvendigvis bli omdannet til vitamin A umiddelbart. Derfor er det mindre sannsynlig at betakaroten fører til vitamin A-toksisitet, sammenlignet med den aktive formen av vitamin A - retinol. Vitenskapskomiteen for mat og miljø, hevdet i 2013 at store deler av befolkningen får i seg mer vitamin A i formen retinol enn anbefalt (Vitenskapskomiteen for mat og miljø, 2013)

Helsefordeler med betakaroten

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, kalt EFSA, publiserte en vitenskapelig vurdering i 2011 av helsepåstnadene knyttet til betakaroten. Betakaroten er et provitamin A og en anerkjent antioksidant. I vurderingen tok EFSA for seg helsepåstander relatert til betakarotens evne til å beskytte DNA, proteiner og lipider mot oksidativ skade, beskyttelse av huden mot UV-indusert (inkludert foto-oksidativ) skade, og vedlikehold av immunsystemets normale funksjon.

Til tross for betakarotenets anerkjente status som en antioksidant, konkluderte EFSA med at det ikke foreligger tilstrekkelig vitenskapelig bevis for å fastslå en direkte årsakssammenheng mellom inntak av betakaroten og de nevnte helsefordelene. For eksempel ble det påpekt at intervensjonsstudier på mennesker, som undersøkte effekten av betakaroten på UV-indusert hudskade, ikke viste signifikante resultater sammenlignet med placebo.

Videre ble det i vurderingen av betakarotenets rolle i immunsystemets funksjon nevnt at selv om det er en forbindelse mellom vitamin A og immunsystemets normale funksjon, kan ikke det samme nødvendigvis sies for betakaroten som en direkte kilde til disse helsefordelene.

EFSA sin konklusjon hjelper forbrukere og produsenter med å forstå at mens betakaroten har potensielle helsefordeler, er det viktig å basere helsepåstander på solid vitenskapelig dokumentasjon. Denne vurderingen understreker behovet for mer forskning for å tydelig identifisere og bekrefte de spesifikke helseeffektene av betakaroten.

Beskytter betakroten mot solen?

Nei, betakaroten beskytter ikke mot solen eller soleksem. Betakaroten har blitt studert for sin potensielle evne til å beskytte huden mot solens skadelige effekter, uten at det er fastslått spesifikke bevis. Betakaroten erstatter ikke solkrem, og bør derfor anses som et supplement til tradisjonelle metoder for solbeskyttelse.

Referanser

1. VKM (2015). Risk assessment of beta-carotene in food supplements.
Scientific opinion of the Panel on Nutrition, Dietetic Products, Novel Food and Allergy, VKM
Report 2015:01 [110 pp], ISBN nr 978-82-8259-155-3, Oslo, Norway. Hentet fra https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/risikovurderingavbetakarotenikosttilskudd.4.2994e95b15cc54507161542e.html

2. Vitenskapskomiteen for mat og miljø. (2013). Vurdering av maksimumsgrenser for vitamin A og vitamin D i kosttilskudd (Rapportnr: 2013: 01). Hentet fra https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/vurderingavmaksimumsgrenserforvitaminaogvitamindikosttilskudd.4.2994e95b15cc545071651f09.html

3. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). (n.d.). Hva er EFSA og hvordan er VKM tilknyttet? Hentet fra https://vkm.no/efsa/omefsa/hvaerefsaoghvordanervkmtilknyttet.4.175083d415c86c573b5c1e82.html

4. Norsk helse- og omsorgsdepartement. (2004). Forskrift om kosttilskudd (FOR-2004-05-20-755). Endret FOR-2023-10-06-1591. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-05-20-755

5. Store norske leksikon (2005-2007); Egeland, Einar Skarstad: betakaroten i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. mars 2024 fra https://snl.no/betakaroten

6. Mjelle, A. B., & Reigstad, H. M. (2020). Gul hud uten gulsott. Tidsskrift for Den norske legeforening, 140(12). https://doi.org/10.4045/tidsskr.19.0667

7. Erlandsen, R. (2019, August 13). Normal og unormal hudfarge. Lommelegen. Oppdatert 19. august 2022. Hentet fra https://lommelegen.dagbladet.no/hud/artikkel/normal-og-unormal-hudfarge/71138056

8. Norsk legemiddelhåndbok. (Uten dato). L23.10.2 Tabell 2 Øvre grense for inntak og toksisitet av vitaminer og sporelementer. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Hentet fra https://www.legemiddelhandboka.no/L23.10.2/Midler_ved_ern%C3%A6ring_og_v%C3%A6skesubstitusjon#Lk-23-ernering-3794

9. EFSA Panel on Dietetic Products, Nutrition and Allergies (NDA). (2011). Scientific Opinion on the substantiation of health claims related to beta-carotene and protection of DNA, proteins and lipids from oxidative damage (ID 19, 197, 1262, 1460), protection of the skin from UV-induced (including photo-oxidative) damage (ID 178, 197, 1263, 1461, 1968, 2320) and maintenance of the normal function of the immune system (ID 200, 1462) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006. EFSA Journal, 9(4), 2021. https://doi.org/10.2903/j.efsa.2011.2021

Bodtip

Vitenskapelig innsikt i helseoptimalisering.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen i våre artikler en kun for utdannings- og informasjonsmål, og er ikke ment for medisinsk rådgivning, diagnostisering eller behandling.
© 2024 Bodtip. All rights reserved.