Vitamin D som testosterontilskudd.

Vitamin D, ofte referert til som "solens vitamin", har fått økt oppmerksomhet i det vitenskapelige miljøet for dens mulige forbindelse til testosteronnivåer. Men hva er sannheten bak disse påstandene, og er det verdt å vurdere vitamin D som et testosterontilskudd? I denne artikkelen skal vi kaste lys på hva forskningen sier om dens rolle for testosteronnivåene og vår seksuelle helse. Videre skal vi se på samspillet mellom vitamin D, magnesium og vitamin K. Her er hva du trenger å vite.

Vitamin D spiller en viktig rolle i flere ulike kroppsfunksjoner, blant annet kalsiumabsorpsjon og immunrespons. Nyere forskning antyder at det har en sammenheng med regulering av testosteron. Vitamin D er ikke bare et enkelt vitamin, men en gruppe av fettløselige prohormoner. Vitamin D finnes i noen matkilder, men den primære kilden til vitamin D får vi gjennom sollys. Når sollyset treffer huden, produseres vitaminet som en respons på UVB-strålingen.

Det er to hovedformer av vitamin D: D2 (ergokalsiferol) og D3 (kolekalsiferol). Vitamin D spiller en kritisk rolle i kroppen. Den hjelper kroppen med å absorbere kalsium fra tarmen, noe som er avgjørende for normal mineralisering av bein og tenner. Uten tilstrekkelig vitamin D kan bein bli tynne og skjøre. Vitamin D støtter også immunsystemet, nerve- og muskelfunksjon, og reduserer inflammasjon. Det er derfor viktig å sikre at man har tilstrekkelige nivåer av vitamin D for generell helse og velvære.

Den viktigste kilden til vitamin D for de fleste mennesker er sollys. Når UVB-stråler treffer huden vår, omdannes et kjemikalie i huden til vitamin D3. Deretter blir denne formen av vitaminet omgjort i leveren og nyrene til en aktiv form kroppen kan bruke.

I tillegg til sollys, kan vitamin D også fås gjennom enkelte matvarer som fet fisk, egg, og berikede meieriprodukter, samt kosttilskudd. Imidlertid kan det være vanskelig for noen å få nok vitamin D utelukkende fra mat eller sollys, spesielt i land med begrenset sollys i vintermånedene, som Norge. Derfor kan kosttilskudd noen ganger være nødvendig.

I 2010 ble det utført et dobbelt-blind, randomisert og placebokontrollert studie som strakte seg over ett år. Deltakerne i studiet var overvektige menn som fulgte et vektnedgangsprogram, og fikk daglig tilskudd på 83 µg/3332IU vitamin D eller et placebo. Baseline-nivåene for disse mennene var på den lavere enden av spektret. Mens placebogruppen ikke så noen betydelige forbedringer, viste vitamin D-gruppen en signifikant økning fra 10.7 ± 3.9 nmol/l til 13.4 ± 4.7 nmol/l (Pilz et al., 2010).

I et studie fra 2017, ønsket forskerne å se nærmere på om supplementering av vitamin D ledet til økte testosteronnivåer i friske menn. Studiet besto av 98 deltagere med normale baseline-nivåer. Deltagerne ble gitt 20000 IU, eller 500 mikrogram, per uke i totalt 12 uker. Dette tilsvarer rundt 70 mikrogram daglig. Vitaminet ble konsumert oralt gjennom dråper. Resultatet viste at tilskudd hos menn ledet til en signifikant økning i østradiol-verdier og en signifikant økning i insulinresistens. Testosteronnivåne forble derimot uforandret. Studiet var dobbelt-blind, randomisert og placebokontrollert (Lerchbaum et al., 2017).

I en metaanalyse fra 2021 viste resultatene en svak, men signifikant positiv sammenheng mellom vitamin D og testosteron. Analysen besto av totalt 18 studier av 9892 menn med vitamin D-mangel og 10675 kontrollpersoner (D’Andrea et al., 2020).

Vitamin D kan også ha implikasjoner for generell seksuell helse. Lavt vitamin D-nivå er blitt assosiert med erektil dysfunksjon, og det er en voksende tro på at riktig nivå av vitamin D kan fremme generell seksuell funksjon.

I et studie fra 2021, ønsket forskerne å undersøke hvilken påvirkning vitamin D hadde på sædkvalitet og testosteronnivåer. Studiet besto av 508 mannlige pasienter, mellom alderen 18-60 år. Resultatene fra studiet viste at menn med høyere konsentrasjon av vitamin D3 hadde bedre spermiekvalitet (Ciccone et al., 2021).

Vitamin D og magnesium spiller en viktig rolle sammen i flere fysiologiske prosesser. Magnesium er essensielt for aktiveringen av vitamin D i kroppen. Når vi får i oss vitamin D, enten fra sollys, mat og tilskudd, er den biologisk inaktivt og må gjennomgå to hydroksyleringsprosesser for å bli aktivt. Den første skjer i leveren og omdanner vitamin D til 25-hydroksyvitamin D [25(OH)D], også kjent som calcidiol. Den andre skjer primært i nyrene og former det fysiologisk aktive 1,25-dihydroksyvitamin D [1,25(OH)2D], også kjent som calcitriol. Magnesium er viktig for enzymene som driver disse hydroksyleringsprosessene.

En mangel på magnesium kan føre til reduserte nivåer av aktivert vitamin D, som kanskje ikke korrigeres selv med vitamin D-tilskudd. Omvendt kan høye doser av vitamin D føre til reduserte magnesiumnivåer, spesielt hvis magnesiuminntaket er utilstrekkelig.

Vitamin D og vitamin K2, spiller også en viktig rolle for kroppen i blant annet kalsiummetabolismen, Vitamin D forbedrer tarmabsorpsjonen av kalsium. Vitamin K2 er involvert i aktiveringen av proteiner ansvarlige for å holde kalsium i bein og tenner, og utenfor arterier og bløtvev. Uten tilstrekkelig vitamin K2 kan økt kalsiuminntak føre til kalsiumavsetning i arteriene, noe som kan øke risikoen for kardiovaskulære problemer. Å sikre et balansert inntak av både vitamin D og vitamin K2 kan være gunstig for hjerte- og karhelsen. En mangel på den ene kan redusere effektiviteten eller øke risikoen forbundet med den andre.

Både magnesium og vitamin K2 er ko-faktorer for forskjellige enzymer. For eksempel er magnesium nødvendig for syntesen av ATP, som er den primære energimolekylen i celler. ATP igjen er nødvendig for mange av kroppens prosesser, inkludert noen av de der vitamin K2 er involvert. Magnesium støtter beinhelse ved å hjelpe til med å konvertere vitamin D til sin aktive form, som igjen hjelper med å absorbere kalsium. Vitamin K2 sikrer at kalsium rettes mot bein og ikke til arterier.

Selv om samspillet mellom disse næringsstoffene er avgjørende, er det alltid viktig å tilnærme seg tilskudd med et balansert perspektiv. Over-tilskudd av ett næringsstoff kan noen ganger føre til ubalanser i andre. Hvis man vurderer tilskudd, er det en god idé å konsultere en helseprofesjonell for å vurdere de riktige dosene og sikre at det ikke er potensielle interaksjoner med andre medisiner eller tilstander.

Helsedirektoratets daglige anbefalte dosering er på 10 mcg for voksne, og 20 mcg for eldre over 75 år (Helsenorge.no) Anbefalt dosering kan derimot variere basert på individuelle behov og eksponering for sollys.

I tillegg til de mer konvensjonelle dosene av vitamin D som ofte blir diskutert, har det vært økende interesse for effekten av høyere doser. Inntak på opptil 100 mcg daglig er ansett som trygt (Angelsen, 2023). Selv om høye doser av vitamin D kan være effektive, er det viktig å merke seg at det også kommer med økt risiko for bivirkninger og toksisitet. Ettersom vitamin D er fettløselig, kan et overskudd lagres i kroppen. Doser på 200 mikrogram (8000 IE) eller høyere kan føre til hyperkalsemi, en tilstand hvor det er for mye kalsium i blodet. Dette kan igjen føre til nyrestein, kalkavsetninger i blodårene, og andre potensielle komplikasjoner.

Derfor er det veldig viktig at de som vurderer høy dosering av vitamin D, gjør det under tilsyn av en lege. Å monitorere blodnivåer regelmessig kan sikre at nivåene forblir innenfor et sikkert og effektivt område. Referanseområdet for konsentrasjonen av vitamin D er mellom 50 og 150 nmol/l.

Dersom du vurderer å ta vitamin D som kosttilskudd, spesielt ved høye doser, bør du ha et bevisst forhold til nivåene av magnesium og vitamin K2. En helhetlig tilnærming til inntak av kosttilskudd er viktig. Konsulter alltid med legen din.

Når det gjelder valg av kosttilskudd, spesielt vitamin D, kan det ofte være utfordrende å navigere i den overveldende mengden alternativer tilgjengelig på markedet. Ulike former, merker, priser og kvaliteter kan gjøre valgprosessen komplisert. Likevel, ved å være informert om hva man skal se etter, kan man gjøre en mer kunnskapsrik beslutning som reflekterer ens individuelle behov og preferanser. Her er noen faktorer å vurdere når man kjøper vitamin D:

1. Tilsetningsstoffer og fyllstoff. Vitamin D kan forekomme med andre tilsetningsstoffer av ulike årsaker. Noen individer kan være sensitive for bestemte ingredienser. Vitamin D som kosttilskudd er ofte kombinert med enten magnesium, vitamin k2 og eller kalsium. Disse stoffene jobber sammen i kroppen.

2. Kapsler, piller eller oljedråper? Biotilgjengeligheten er bedre ved inntak av oljedråper (eller kapsler hvor vitaminet er kombinert med fett), sammenlignet med inntak av pille, da vitamin D er fettløselig. Fordelen med piller er at det gir en konsistent dose og kan kombineres med andre stoffer. Piller som ikke er formulert riktig kan også brytes ned for sent eller for tidlig i fordøyelsessystemet, noe som kan redusere biotilgjengeligheten.

3. Hvor kommer råmaterialet fra? Noen foretrekker vitamin D hentet fra naturlige kilder som sjøvann, mens andre kan være like fornøyde med syntetisk produsert vitamin D.

4. Er produktet NON-GMO? GMO er planter, dyr, og mikroorganismer hvor den genetiske sammensetningen er endret gjennom gen- eller celleteknologi. Norge har en restriktiv politikk når det gjelder genmodifisert mat.

5. Hvilken dose inneholder kosttilskuddet? Det er viktig å vite hvor mye vitamin D hver dose gir for å sikre riktig inntak.

6. Bio-tilgjengelighet: Hvor godt kroppen absorberer vitamin D kan variere avhengig av hvilken type du velger. Noen former for vitamin D kan ha høyere biotilgjengelighet enn andre.

7. Pris og merkevare: Mens pris ikke alltid indikerer kvalitet, er det en god ide å undersøke merkevarens omdømme og kundeanmeldelser.

8. Allergiinformasjon: For de som har følsomhet eller allergi mot bestemte stoffer, er det viktig å sørge for at produktet ikke inneholder allergener.

9. Er produktet testet av en uavhengig tredjepart? Det gir en ekstra trygghet å vite at produktet er kvalitetssikret av en nøytral part.

10. Miljøpåvirkning: Hvor bærekraftig er produksjonen av produktet? Vurder om emballasjen er resirkulerbar eller om selskapet har noen miljøvennlige praksiser.

1. Pilz, S., Frisch, S., Koertke, H., Kuhn, J., Dreier, J., Obermayer-Pietsch, B., Wehr, E., & Zittermann, A. (2010). Effect of Vitamin D Supplementation on Testosterone Levels in Men. Hormone and Metabolic Research, 43, 223–225. Hentet fra https://www.thieme-connect.com/products/ejournals/html/10.1055/s-0030-1269854

2. Lerchbaum, E., Pilz, S., Trummer, C., Schwetz, V., Pachernegg, O., Heijboer, A. C., & Obermayer-Pietsch, B. (2017). Vitamin D and Testosterone in Healthy Men: A Randomized Controlled Trial. Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 102(11), 4292–4302. Hentet fra https://academic.oup.com/jcem/article/102/11/4292/4096785

3. Ciccone, I. M., Costa, E. M. F., Pariz, J. R., Teixeira, T. A., Drevet, J. R., Gharagozloo, P., Aitken, R. J., & Hallak, J. (2021). Serum vitamin D content is associated with semen parameters and serum testosterone levels in men. Asian Journal of Andrology, 23(1), 52–58. Hentet fra https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7831823/

4. D’Andrea, S., Martorella, A., Coccia, F., Castellini, C., Minaldi, E., Totaro, M., Parisi, A., Francavilla, F., Francavilla, S., & Barbonetti, A. (2020). Relationship of Vitamin D status with testosterone levels: a systematic review and meta-analysis. Meta- Analysis. Hentet fra https://link.springer.com/article/10.1007/s12020-020-02482-3

5. Angelsen, Madeleine: D-vitamin i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 8. oktober 2023 fra https://sml.snl.no/D-vitamin

6. Burt, L. A., Billington, E. O., Rose, M. S., Raymond, D. A., Hanley, D. A., & Boyd, S. K. (2019). Effect of high-dose vitamin D supplementation on volumetric bone density and bone strength: A randomized clinical trial. JAMA, 322(8), 736-745. https://doi.org/10.1001/jama.2019.11889

7. Helsenorge. (2021). Treng eg kosttilskot? Helsenorge.no. Hentet fra https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/sma-grep-for-et-sunt-kosthold/trygg-bruk-av-kosttilskudd/

8. Miljødirektoratet. (2023). Genmodifiserte organismer (GMO) Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/gmo/genmodifiserte-organismer